Magnetfeltterapi

Kilde: SHD - NOU 1998 21

Magnetfeltterapi består av å bruke apparater som skaper magnetfelt av
bestemte styrker og frekvenser i terapeutisk øyemed.

Historikk

Allerede for flere tusen år siden ble magnetiske steiner brukt som medisin og
lagt på smertefulle områder på kroppen. I Egypt og i Kina var dette en utbredt
behandlingsform i oldtiden. Den greske legen Plinius [40 e. Kr.] behandlet
blærelidelser, kvinnesykdommer og vanskelige sår med magnetsteiner.

Magnetterapi kom i miskreditt i europeisk medisin etter at en fransk vitenskapelig
kommisjon på 1780-tallet konkluderte med at Friedrich Anton Mesmers teori
om «animalsk magnetisme» manglet vitenskapelig grunnlag.
I USA førte Flexner-rapporten i 1910 til at magnetterapi ble utelukket fra pensum
ved de medisinske høyskoler som fikk offentlig støtte og anerkjennelse.

Romforskningen førte imidlertid til at både amerikanerne og russerne på
1960- og 1970-tallet bevilget store ressurser til magnetfeltforskning.
Det ble oppdaget at astronautene ble syke da de kom ut i rommet, noe forskerne
mente kunne skyldes at de ikke lengre hadde jordens beskyttende magnetfelt
rundt seg.
Russiske og amerikanske forskere var de første til å konstruere magnetfeltterapiapparater
til behandling av sykdom. Ivan Troeng, en svensk ingeniør som lærte magnetfeltterapi
i Russland, konstruerte etterhvert sine egne magnetfeltterapitromler.
I dag produseres norsk utstyr basert på Troengs ideer.

Bruk av magnetfeltterapi

I magnetfeltterapi brukes forskjellige apparater, tromler med både likestrøm og
vekselstrøm, for å oppnå et magnetfelt av bestemte styrker og frekvenser.

Terapien brukes i behandling av revmatiske sykdommer, migrene, søvnløshet,
kreft, forstyrrelse i blodsirkulasjonen, benbrudd, smerter og stress på grunn
av omgivelsenes påvirkning av mennesket. Utøverne mener at magnetfeltterapi
motvirker tilstander som hodepine, svimmelhet, muskelstivhet, brystsmerter,
søvnløshet, forstoppelse og allmenn utmattelse.

Videre at bruk av magnetfeltterapi virker til å roe ned det autonome nervesystemet
og stabilisere de indre organers funksjon, slik at organismen som helhet kommer
i bedre balanse. Utøverne mener at denne terapien styrker immunforsvaret slik
at sykdommene forsvinner raskere.

I følge utøverne påvirker behandling med magnetfelt levende celler og styrker
det elektriske potensialet over cellemembranen. De viser til at forskning har vist
at blodårene utvides og gir økt opptak av oksygen og mer effektiv utskillelse av
avfallsstoffer, noe som blant annet fører til reduserte avleiringer av kolesterol
og kalk i blodkarene. De mener at ved behandling stabiliseres enzymaktivitet
og hormonproduksjon og syre-/basebalansen i kroppen bedres.

I magnetfeltterapien tillegges jordens elektromagnetiske egenfrekvens,
den såkalte Schumann-frekvensen, særlig positiv betydning. Den varierer
mellom ca. 8-12 hertz, avhengig av om man er ved ekvator eller ved polene.
I Norge hevdes den å ligge på 9-10 hertz, og det er dette feltet man først
og fremst etterligner i magnetfeltterapien. Terapitromlene bruker pulserende
likestrøm og har fast innstilte nord- og sydpoler, noe som har vist seg å ha
en gunstig virkning på kroppen. Kroppen vår er nemlig også polarisert med
overkroppen som nordpol og underkroppen som sydpol.

Magnetfelter som skapes ved vekselstrøm fra elektrisitetsnettet avgir derimot
en høyere frekvens [50 hertz] samtidig som nord- og sydpol skifter i takt med
frekvensen. Forskning indikerer at dette villeder kroppen og skaper et
elektromagnetisk stress på kroppens organer.

En enkel og billig form for magnetterapi er bruken av terapimagneter som
selges ved de fleste apotek i Norge. Det anvendes her små, men relativt
sterke magneter [500-700 gauss] som plastres på trykkømfintlige punkter i
muskulaturen. En annen enkel og rimelig terapiform er magnetbandasjer som
anvendes i behandling av kroniske ledd- og ryggsmerter. Disse er utviklet i Tsjekkia.